
Det avgjørende er om bedriften kan dokumentere at HMS-opplæringen er gjennomført på en måte som er relevant for virksomheten, og at opplæringen inngår i et systematisk arbeid med helse, miljø og sikkerhet.
I 2026 er forventningene enda tydeligere. Dokumentasjon skal ikke bare eksistere, den skal kunne forklares, brukes og etterprøves. Det betyr at opplæringen må være skriftlig og sporbar, tilpasset ulike roller og arbeidsoppgaver, oppdatert når forholdene endrer seg, og aktivt brukt i styring og oppfølging. Ikke bare lagret i et arkiv.
Denne artikkelen forklarer hva dette innebærer i praksis, og hva tilsyn typisk legger vekt på når HMS-opplæring vurderes.
Å dokumentere HMS-opplæring handler ikke først og fremst om å samle kursbevis. Det handler om å kunne vise sammenhengen mellom risiko, opplæring og praksis i virksomheten. En bedrift må kunne forklare hvilke roller som krever opplæring, hvem som har fått den, og hva opplæringen faktisk har bestått av. I tillegg må det dokumenteres hvordan den følges opp over tid.
Mange bedrifter har gjort mye riktig, men mangler helhet. Opplæring er gjennomført, kurs er kjøpt, og ansatte har deltatt, men dokumentasjonen er spredt i ulike systemer og filer. Når tilsynet kommer, blir det tidkrevende å gi et samlet bilde av status. Det er ofte her utfordringene oppstår.
I et tilsyn ses det ofte etter om HMS-opplæringen henger sammen med hvordan virksomheten faktisk drives. Et naturlig utgangspunkt er om bedriften har oversikt over roller og ansvar. Det bør være tydelig hvem som har HMS-ansvar, hvem som er verneombud, hvem som har beredskapsroller, og hvordan dette er organisert på tvers av avdelinger, lokasjoner og skift, dersom det er aktuelt.
Denne rolleoversikten bør ikke stå alene. Den må være koblet til opplæringskrav og dokumentasjon, slik at det er mulig å se hvilke krav som gjelder for ulike roller, og om disse er oppfylt. For mange bedrifter er dette fundamentet i HMS-arbeidet.
En opplæringsplan trenger ikke være omfattende for å fungere. Det viktige er at den gir et klart bilde av hvem som skal ha hvilken opplæring og hvorfor. I praksis innebærer dette ofte en kobling mellom rolle, risikoprofil og opplæringstiltak.
Typiske eksempler kan være HMS-opplæring for ledere, opplæring for verneombud, og kurs knyttet til spesifikke arbeidsoperasjoner som arbeid i høyden, bruk av lift eller håndtering av brannrisiko. I tillegg kommer beredskapstemaer som brannvern og førstehjelp, samt opplæring i internkontroll og rutiner for avvik og risikovurdering.
Når opplæringsplanen er tydelig, blir det også enklere å forklare overfor et tilsyn hvorfor akkurat disse kursene og tiltakene er valgt.

Ved tilsyn forventes det at bedriften raskt kan hente frem dokumentasjon på gjennomført opplæring. Dette vil typisk være kursbevis, deltakerlister og oversikter som viser status per rolle eller avdeling.
Særlig viktig er dokumentasjon knyttet til intern opplæring. Når opplæring skjer internt, er det ikke tilstrekkelig å dokumentere at opplæring er gjennomført. Bedriften bør også kunne vise hva opplæringen inneholdt, for eksempel gjennom agenda, læringsmål og varighet. Dette er ofte skillet mellom opplæring som bare er gjennomført, og opplæring som faktisk er dokumentert på en måte som tåler å bli etterprøvd.
I et tilsyn vurderes ikke HMS-opplæring isolert. Det sentrale spørsmålet er om opplæringen er relevant for virksomhetens risiko. Derfor bør bedriften kunne vise hvordan opplæringen er forankret i risikovurderinger og rutiner.
Dersom virksomheten for eksempel har risiko knyttet til arbeid i høyden, kjemikalier eller brann, må det være mulig å forklare hvordan opplæringen adresserer nettopp disse forholdene. Det samme gjelder når drift, utstyr eller organisering endres. Da forventes det at opplæringen oppdateres i takt med endringene.
Forskjellen mellom opplæring som bare er gjennomført og opplæring som faktisk fungerer, ligger ofte i oppfølgingen. Test, bekreftelse, praktiske øvelser og repetisjon er med på å sikre at kunnskapen omsettes til handling.
For flere typer HMS-opplæring er det også viktig å være tydelig på skillet mellom teori og praksis. E-læring dekker ofte den teoretiske delen, mens virksomheten selv må sørge for praktisk trening og lokal tilpasning. Når dette er tydelig dokumentert, styrker det bedriftens posisjon ved tilsyn.
Når bedrifter får avvik knyttet til HMS-opplæring, handler det sjelden om manglende vilje. De vanligste årsakene er manglende oversikt, intern opplæring uten dokumentert innhold, opplæring som ikke er tydelig koblet til risiko, eller manglende repetisjon når forholdene endrer seg. I tillegg er uklart ansvar en gjenganger. Når HMS blir alles ansvar, blir det ofte ingen sitt ansvar i praksis.
For å være godt forberedt på tilsyn i 2026 trenger bedrifter ikke nødvendigvis mer opplæring, men bedre struktur og sammenheng. Når roller, risiko, opplæring og dokumentasjon henger sammen, blir HMS-arbeidet både mer effektivt i hverdagen og langt enklere å dokumentere når det faktisk gjelder.

En rollebasert opplæringsmatrise gir oversikt over kompetansekrav per rolle og gjør opplæring enklere å styre og dokumentere.

Obligatorisk opplæring trenger ikke å være enten lange kurs eller korte læringsøkter.

Når en alvorlig hendelse oppstår på arbeidsplassen, er det ofte de første minuttene som er avgjørende.