78 millioner nye jobber innen 2030

Globalt arbeidsliv står foran omfattende endringer i løpet av de neste fem årene. Ifølge Future of Jobs Report 2025 fra World Economic Forum estimeres det at 170 millioner nye jobber skapes globalt innen 2030, samtidig som 92 millioner stillinger forsvinner, noe som gir en nettoøkning på 78 millioner jobber. Denne utviklingen skyldes en rekke sammenfallende trender innen teknologi, økonomi, demografi, grønn omstilling og geopolitiske forhold.

Endringer i arbeidsmarkedet

Rapporten bygger på data fra mer enn 1 000 virksomheter som til sammen representerer over 14 millioner ansatte, og identifiserer makrotrender som kraftige drivkrefter i arbeidsmarkedet fram mot 2030. Teknologisk utvikling, særlig innen kunstig intelligens og automasjon, er den viktigste faktoren som både skaper og omformer jobber. Samtidig vil den grønne omstillingen og demografiske skifter, som eldrebølge og forskjeller mellom regioner, skape nye behov i både tradisjonelle og nye sektorer.

Blant stillingene som vokser raskest er både teknologiske roller og mer tradisjonelle jobber innen landbruk, transportroller, og helse- og utdanningsstillinger. Samtidig vil flere administrative funksjoner og enkelte kreative jobber oppleve nedgang som følge av digitalisering og ny teknologi.

Kompetansebehovet øker dramatisk

Rapporten peker på et stort gap mellom hvilke ferdigheter arbeidsgivere etterspør og hvilke ferdigheter arbeidstakerne har i dag. Om lag 40 % av ferdighetene som trengs i jobber i 2030 forventes å ha endret seg, og 63 % av arbeidsgiverne mener manglende kompetanse er det største hinderet for transformasjon. Dette stemmer godt overens med funnene i NHOs årlige kompetansebaormeter.

Det betyr at mange arbeidstakere må gjennom betydelig reskilling og upskilling. Etterspørselen etter teknologikompetanse, særlig innen områder som kunstig intelligens, big data, nettverk og cybersikkerhet, vokser kraftig. Samtidig blir evner som kreativ tenkning, samarbeid, tilpasningsevne og problemløsning stadig viktigere.

Bedrifter og utdanning må samarbeide

For at arbeidsstyrken skal være klar for morgendagens jobber, understreker rapporten at samarbeid mellom myndigheter, næringsliv og utdanningsinstitusjoner er helt avgjørende. Investering i livslang læring, fleksible utdanningsløp og tett kobling mellom utdanning og arbeidsliv er nødvendige tiltak for å møte kompetansebehovet.

Rapporten framhever også at mange virksomheter allerede planlegger å oppgradere kompetansen til sine ansatte, og over 75 % av arbeidsgiverne vurderer opplæring som en del av sin strategiske respons på endringene, men at utfordringer gjenstår for å sikre at dette skjer i tilstrekkelig skala og tempo.

Hva betyr dette for norske virksomheter?

For norske bedrifter og arbeidstakere ligger det et tydelig signal i tallene: kompetanseutvikling er ikke lenger et supplement, men et kjerneelement i konkurransekraft og bærekraftig vekst. Selskaper som satser målrettet på både teknisk og myk kompetanse vil stå sterkere i konkurransen om fremtidens arbeidskraft og markeder.

Samtidig gir den strukturelle endringen i jobber et mulig positivt bilde av arbeidsmarkedet: flere jobber skapes enn forsvinner globalt. Men uten et koordinert løft for kompetanseheving kan mange stå utenfor denne utviklingen.