Arbeidstilsynet får mer makt mot arbeidslivskriminalitet

Endringene skjer som følge av lovendringer vedtatt av Stortinget, og innebærer blant annet rett til å hente inn informasjon fra tredjeparter, sikre bevis med tvang og ilegge gebyr direkte ved kontroll.

Målet med endringene er å gjøre det enklere å avsløre alvorlige lovbrudd og utnyttelse i arbeidslivet, som for eksempel grove brudd på lønns- og arbeidsvilkår eller ulovlig innleie og svart arbeid. Arbeidstilsynet vil i større grad kunne gripe inn raskt og målrettet, spesielt i saker der det er mistanke om kriminalitet eller organisert utnyttelse av arbeidstakere.

Hva betyr det for norske virksomheter?

‍Selv om tiltakene primært retter seg mot kriminelle aktører, får endringene betydning for hele arbeidslivet:

• Større krav til dokumentasjon: Arbeidsgivere må kunne dokumentere at lønns- og arbeidsvilkår følger regelverket, også under tilsyn.
• Risiko for gebyrer på stedet: Ved alvorlige brudd kan Arbeidstilsynet nå ilegge overtredelsesgebyr direkte, uten lang saksbehandlingstid.
• Tredjepartsinnhenting: Tilsynet kan hente inn opplysninger fra aktører som regnskapsførere, innleiebyråer eller underleverandører, uten samtykke fra virksomheten.
• Mer målrettede tilsyn: Etaten vil bruke nye hjemler til å føre mer effektive og spissede kontroller, blant annet i utsatte bransjer som bygg, renhold og transport.

Et behov for bedre internkontroll

‍Endringene skjer i en tid hvor seriøsitet i arbeidslivet får økt oppmerksomhet. Det stiller høyere krav til virksomheters internkontroll, rutiner og kunnskap om regelverket. Arbeidsgivere bør sikre at de har oppdaterte rutiner for lønn, arbeidstid, arbeidskontrakter og HMS-oppfølging, og at disse faktisk etterleves i praksis.

Virksomheter som har god kontroll og dokumentasjon vil ha lite å frykte, men bør likevel forberede seg på at tilsyn kan bli både hyppigere og mer inngripende, også der man tidligere ikke har vært i risikosonen.

Les mer på Arbeidstilsynets sider.